SAIL THE SEVEN C'S

An Easier Way To Play the Trumpet

by

Clyde E. Hunt

Copyright 1994 B-FLAT MUSIC PRODUCTION

Permission obtained from the author for this Norwegian Translation
by
Ole Jørgen Utnes (Ole.J.Utnes@hive.no)

Forord

Det er med ydmykhet og også litt forlegenhet at jeg tilbyr deg, kjære trompeter, enda en ny metodebok - vanligvis kjent som "hvordan spiller trompet". For jeg er ganske sikker på at: (A) Jeg har ingen unike øvelser. (B) Jeg har ikke kjennskap til hittil ukjente "sannheter". (C) Jeg er ikke opphavet til noen av disse prinsippene. (D) Alle utøvere med et stor register spiller i hovedsak på samme måte, så det eneste unike aspektet med denne boka, er måten informasjonen er presentert på.

Jeg hadde gleden av, for noen år siden, å få adgang til "haugen" av trompetlitteratur ved Library of Congress.

Der var jeg i stand til å studere nesten alle metodikkbøkene som daterte seg fra det forrige århundre og fram til det tidlige 1980-tall. Jeg avsluttet på noen måter prosjektet mere forvirret enn da jeg begynte. Der var bøker som var nesten uten tekst, og andre som ikke gjorde noe forsøk på forklaring i ord. Antakelsen ser ut til å ha vært at øvelsene var nok i seg selv. Men jeg forlot biblioteket med en mye klarere forståelse av hvilke spørsmål som er de viktige. Jeg ble spesielt fengslet av forfattere som angrep hverandres premisser, men som for meg så ut til å være helt enige! Med andre ord, de var ikke uenige om "hvordan man gjør det", men deres forklaringer kolliderte tilsynelatende. Jeg begynte å samle ei liste av "de mest nevnte parametre", og fortsatte med å gjennomgå bøkene en gang til for å se hva forfatteren hadde å si om saken. Resultatet av den sammenstillingen er tilgjengelige på disse sidene.

I denne veiledning for trompetister har jeg forsøkt å definere, beskrive, sette merkelapp på de "spørsmål" som ikke så ut til å være behandlet i tidligere publikasjoner. I det minste ble de ikke forklart på en for meg forståelig måte. Hva denne veiledningen tilbyr er, håper jeg, en unik personlig tilnærming som består av: (A) En definert terminologi for å klassifisere og sette merkelapper på messingspillets parametere. (B) En konsistent planlagt serie av øvelser som vil behandle både trening av muskler (calisthenic) og noen av de musikalske behovene til utøveren. (C) En demo CD eller kassett. Når jeg holdt forelesninger om prinsippene for å spille trompet i både det øvre og det nedre (pedal) registeret, ble det klart at få virkelig hadde noen klar ide om hva alle hjelpelinjene, både over og under notelinjene, "føles" som, eller hvordan de lyder. Bruk av innspillingen muliggjør også øyeblikkelig tilbakemelding om øvingen var vellykket. Innspillingen bruker "spørsmål og svar" metoden, som automatisk gir den korrekte mengde hvile, med munnstykket vekk fra leppene. Studenten blir også verbalt minnet om viktigheten av: dyp pust, sette luftstrømmen under trykk, bruk av den "lydløse plystring", og å minske trykket på munnstykket. Essensen av god undervisning ligger i å uttrykke informasjonen på en måte som studenten lett vil forstå. Dette betyr at læreren bør bruke enhver anledning til å forklare de samme tingene på så mange måter som mulig. Man vet aldri hvilken forklaring som vil få "klokkene til å ringe". Det er mitt oppriktige håp at noen aspekter ved denne veiledningen skal utløse "aha-opplevelsen" i studenten. Du, kjære leser, må bedømme i hvilken grad jeg har lyktes.

De siste femti år og spesielt siden "Cat" Anderson og Maynard Ferguson dukket opp på trompetscenen, har arrangører og komponister gradvis øket det høyeste registeret til trompeten til det punkt hvor det kryr av E, F, og G (3) i (lead) førstetrompetens partitur.

En studie av partitur for trompet førstestemmer fra 1930 - 1940, vil vise et omfang fra G1 til A2, med Bb2 og C3 kun reservert for avslutninger. I følge Ted Hunt, "første trompet....bør ha en god sterk leppe, for bruken av høye A, B, og C er blitt mer og mer vanlig i moderne arrangementstil''. (Han refererer her til A2, B2, og C3) Går vi tilbake til gullalderen for trompet, barokken (1600 -1750), finner vi en klar parallell til dagens høyderegister artister. Altenburg sier klart at hans "onkel kunne trille som en rødstrupe opp til 32. partial" på den gamle åtte fot naturtrompeten (clarin). 32. partial tilsvarer "dobbel C" på våre dagers 4 fots trompet (C4) Michael Haydn krever en C4 på pikkolo trompeten i A, og det er A, og mange E, F, og G (på Bb pikkolo trompeten) spredt ut over i Brandenburg Concerto nr. 2 av J.S. Bach. De gamle trompetene ble spilt i det høye register, 8. til 32. partial, av nødvendighet. Kun i dette register kan en tilnærmet diatonisk skala skapes. Etter Bach's død, gikk høyderegister-spillets kunstart tapt, eller i det minste gikk inn i en søvnperiode, fordi: (A) Fullstendig overgang og fordypelse i den vel-tempererte skala, som gjorde skalaen til naturtrompeten uutholdelig. (Husk historikeren Charles Burney's bemerkning om en oppføring av The Trumpet Shall Sound, spilt av Signor Sargent, som angivelig var en god musiker).

(B) Antallet enestående utøvere som kunne spille i altregisteret var begrenset, ikke bare av naturlige årsaker slik de er i dag, men av trompet-lauget som fanatisk voktet "hemmelighetene" til "Clarinblasen" teknikken. (C) Det endelige dødsvarsel lød fra den "nye" musikken, klassisismen som, siden den var harmonisk og ikke polyfonisk, ikke krevde sammenstilling av kontrasterende klangfarger. Som en konsekvens av dette reduserte Haydn, Mozart, og Beethoven den en gang så noble clarin trompeten til rollen å forsterke kadenser: tonika - dominant - tonika, i "feltrummet" eller signalhorn stil. Etter oppfinnelsen av ventiler, ca. 1813, som raskt ble tatt i bruk på kornett, og senere på trompet, ble romantikkens komponister i stand til å bruke instrumentet kromatisk, i midtregisteret, slik at lengden på røret kunne bli halvert, og dermed gjøre det lettere å beherske partialtonene. Litteraturen fra Beethoven til det tjuende århundre viser omfanget som er gitt i orkestreringsbøker i dag.

Mens den "riktige" verden kun vedkjenner seg det ovenfor nevnte omfang, demonstrerte noen utøvere pralende dobbel pedal C til G3's i spektakulær, vulgær, virtuositet på kornett. Det som opptok disse herrer var ikke innholdet i musikken, men blendende effekter ved opptreden! Virtuositet er utøverens kunst, ikke komponistens.

Koloratur eller bel canto kornettspill blomstret med Jules Levy, W. Paris Chambers,

Herbert L. Clarke, og den fantastiske Bohimur Kryl, og en hel rekke andre. I vår tid, er det noen trompetist som ikke er litt forlegen av virtuositeten til Raphael Mendez? Musikeren/artisten som helt fortsetter å dukke opp; og når ånden til Valentine Snow, John Shore, Gottfried Reiche, og lignende, sprenger seg fram blant jazzmusikere, kunne man igjen høre det høye register etter to hundre års stillhet. Lead trompetisten har igjen tatt tilbake sin vel fortjente, historiske posisjon - høytflyvende som en sølvhauk over hele ensemblet.

Da vi først hørte Stan Kenton's ti manns messingseksjon fortissimo i det høye register, med Maynard Ferguson's trompet hylende en oktav over i altissimoregisteret, reiste håret seg og vi fikk gåsehud! Det høy register, som den velkjente fjelltopp, er der og derfor må vi klatre dit. Partiturene er utvidet til G3, med A, B og C4 brukt i sluttpartiene - så det er klart at en hel oktav har kommet til i trompetlitteraturen fra 1940 til 1990. Men dessverre, ble unge utøvere fortalt, at "du vil ruinere leppene" hvis du forsøker å spille over høy C'' (C3). "Det er mange gode noter mellom C og G2, og du bør konsentrere deg om å mestre dem". Sannheten er at svært få har kunnskap om hvordan man spiller seg opp i altregisteret, og endra mindre hvordan man lærer det til de unge. Det blir fort klart at brutal kraft ikke duger til å mestre instrumentet. "Det må være en enklere måte å spille trompet på"

Det er forfatterens utgangspunkt at alle gode trompetere i hovedsak spiller på den samme måten, men på grunn av menneskelige variasjoner både fysisk og mentalt, vil ingen enkelt metode være effektiv for alle utøvere. Jeg har laget hypotesen at det største hinder i å undervise "hva man skal gjøre" mens man spiller er: (A) En mangel på vitenskapelige evalueringsteknikker. (B) En mangel på standardisert terminologi, og (C) vanskeligheten med å synliggjøre, eller verbalisere, en i hovedsak indre prosess. Med andre ord, de fleste uoverensstemmelser om spilleteknikk er resultat av flere forskjellige verbale beskrivelser av den samme prosessen. Dette ligner mye på ordspråket om de blinde mennene som ga ulike beskrivelser av en elefant basert på utforskningen av en bestemt av dyrets kroppsdeler. Omfanget til trompeten, og også omfanget til alle andre messinginstrumenter, er betinget av instrumentalistens embouchure. Vi messingutøvere må sette av mye tid til den fysiske utviklingen av vår embouchure. Jeg tviler på at noen kan love at mye øvelse vil gjøre alle i stand til å spille de ovenfor nevnte syv oktaver, på samme måte som vi ikke kan garantere at alle joggere vil bli i stand til å springe en engelsk mil på fire minutter. Det er ikke gitt at alle vil være i stand til dette! Men jeg kan love at alle som seriøst og bevisst følger progresjonen som er beskrevet i denne boka vil være i stand til å forbedre sitt omfang og sin utholdenhet betraktelig. Høyderegisteret vil ikke komme som følge av tilfeldig praksis - men det vil utvikles hos alle som øver korrekt!


"SAIL THE SEVEN C'S is excellent trumpet literature, a must for every trumpeter's library."
- Jazz Trumpet Journal

"...repeated reading is suggested. The accompanying recording is invaluable...he is never condescending....he writes as though he were with you in the practice room"
- Journal of the International Trumpet Guild *

"...from beginning to end, this text is an inspiration for extended tones high brass instruction"
- Intl. Association of Jazz Educators

"Since each etude would significantly test the range and endurance of today's most skilled trumpeters, they are approachable only by students who are religiously committed to developing a phenomenal range...while the difficulty of these (ELEVEN) Etudes may well preclude the possibility of any human being rendering a near-perfect performance, Hunt's endeavor, while not always perfect, is nonetheless astounding...."
- J. M., Journal of the International Trumpet Guild


Is your Theme song GOODBYE MR. CHOPS?

Are you worn-out before you're warmed-up?

Are you "over" before the gig is?

NOW, you can master the Pedal through Altissimo registers of the trumpet by decreasing mouthpiece pressure and increasing the pressure of the airstream. Learn how to eliminate the strong-arm method of changing partials!

CHAPTERS: The Five Myths * The Static Embouchure * Choosing The Mouthpiece * Psychology of the High Register * The Split-Note Enigma * Bibliography of Embouchure Development Books * The importance of Pedal Tones * The importance of Rest * Lip Tension and Air Pressure * The Silent Whistle * and more

An 88 page method book with text, exercises, and etudes.
A 57 minute CD or CS demonstration recording of many of the exercises, plus Hunt's performance of his ELEVEN outrageous ETUDES.