Seminar med Bobby Shew

Takket være Frank Brodal og NTF kunne Bobby Shew holde et seminar på NMH i Oslo 17 April 1999. Etter seminaret var det en flott konsert.


Bakgrunn:
Bobby startet seminaret med å fortelle litt om sin egen bakgrunn som trompetist:


Studenter:
Studenter jeg møter i dag er ofte redde for å tenke selv. Mye av undervisningen jeg ser (på seminar, o.l.) påstår at "Dette er måten å gjøre det på" jeg er forbauset over det det finnes ikke noe slikt som "en måte" å spille trompet på.

Noe av det viktige jeg forsøker å formidle til mine studenter er:


Hvordan Bobby utviklet sin kunnskap:
Som jeg fortalte har jeg ikke studert på den vanlige måten - Arban kjedet meg. Jeg begynte ganske enkelt med å spille. Det fungerte bra. Jeg fikk jobber i bedre og bedre band. Da jeg spilte i Buddy Rich band var det en lead trompeter som Buddy ikke var fornøyd med. En saksofonist i bandet sa "Buddy, hvorfor lar du ikke Bobby forsøke?" Buddy sa da: "Bobby, flytt over dit" Nå begynte jeg å bli nervøs, jeg hadde aldri øvet på høydetoner. Låten var en enkel shuffle sak med kun en høy F på slutten. Jeg bøyde kneet opp får å nå den siste tonen og klarte å komme meg gjennom du vet jeg kunne "swinge" og Buddy, som var trommeslager ville ha nettop det. Buddy sa: "Du er nå min nye lead trompeter". Jeg sa da til han "Jeg har ikke 'ambiss' til det". "Gå hjem og lær deg det kom tilbake i morgen og ha det da!", sa Buddy.

Vel, dette var starten på en tid med mange problemer for meg, som muskelproblemer, brokk jeg har virkelig vært igjennom mange vanskeligheter.

Jeg ser nå studenter gjøre samme feil som jeg gjorde. "Herregud, jeg må hjelpe disse ungene!" Dette er ikke noen hyggelige minner.

For å finne ut mer om dette begynte jeg å kjøpe bøker, Maggio, Gordon, Callet, osv. Det finnes mange farlige holdninger blant slike metoder: "Gjør slik som jeg sier!". Dette er egoistisk selvopptatthet eller "guru syndrom".

Husk: "Den beste lærer er deg selv"

Tidligere hadde jeg oppfatter Maynard Ferguson som "umenneskelig", men på grunn av Buddy Rich måtte jeg lære meg hvordan man gjør dette. En dag tok jeg mot til meg og spurte Maynard bak scenen: "Hvordan gjør du dette". Han viste meg ei bok som het "The science of breath". Dette var ei yoga bok, ikke ei trompet bok.

Senere spurte jeg Bud Brisbois om han kunne vise meg sitt system. Det var veldig forskjellig fra det vanlige opplegget, som å løfte skuldrene, osv. Jeg dro hjem og prøvde det. Jeg spilte ting fra bak i boka til Clarke, glissando øvelsen, en glissando fra E til høy E. Plutselig gikk jeg over høy E og endte på en stor fet høy A. Dette var min første høye A. Med dette nye systemet kom jeg også opp til dobbel høy C.

Fakta kontra meninger:
Jeg har utforsket dette i mer en 25 år nå. Jeg har lest mange medisinske bøker, osv. Det finnes mange meninger om pusteteknikk og mange misforståelser, som det å puste med diafragma for eksempel. Men jeg hadde behov for å vite og en lege viste meg noen fakta. Jeg har snakket med mange folk om dette. Mange av mine elever jobber innenfor yrker som medisin, fysikk osv. Jeg stiller alltid mine elever mange spørsmål om deres fagfelt.

Noen viktige punkter:


Oppvarming:
Bobby Shew har en effektiv og rask oppvarmingsmetode.

1. Blafre med fullstendig avslappede lepper, ved å blåse forsiktig med lukket munn (slik at det låter omtrent som en hest som blåser ut i nesa). Dette stimulerer blodomløpet og fjerner melkesyre, og bør gjøres så ofte det er anledning, også i pauser under spilling.

2. "Sum med leppene", dvs. isometriske leppevibrasjoner, som om du spiller uten munnstykke. Høyst i 15 - 20 sekunder ad gangen. Dette er også en god test på om leppetilstanden er ok. Han hevdet at leppeposisjonen når man "summer" ikke er den samme som når man spiller på instrumentet.

3. Spill på munnstykket med så klar tone som mulig.

Han sa at han jobbet for å finne den gode følelsen "The Bobby Shew feeling" - den han følte når han spilte godt. Dette var det han jobbet for å oppnå med oppvarmingen og han ville gjenta 1 og 2 til tonen og klangen var god. Da var han klar.

Han hadde oppdaget "blafre" teknikken ved å studere messingblåsere. De gjorde ofte dette når de var slitne.

Pusteteknikk:
Bobby demonstrerte sin "6- trinns" pusteteknikk:

1. Lite luftinntak, der bukmuskelen går litt ut, avslappet.

2. Stort luftinntak, bukmuskelen beveges horisontalt innover.

3. Stort luftinntak, bukmuskel i samme stilling, skuldre løftes rett opp.

4. Spenn bukmuskelen isometrisk i innerste posisjon.

5. Slapp av og senk skuldrene.

6. Blås (som om du spytter riskorn).


Det viktige med punkt 1 er at det får diafragma til å senke seg.

Studenter som "kniper":
Elever kommer ofte til Bobby og ønsker å spille vanskelige ting med en gang. Men han ber dem først spille en lav C. Ved å lytte til klangen i den tonen kan Bobby med en gang vite om eleven har potensiale for en dobbel høy C.

Ofte har elever en trang, klemt tone som de selv har vent seg til å aksepter som en akseptabel tone. Bobby tok nå opp trompeten og demonstrerte hvordan det kunne høres ut (han spilte klemt tone).

Første oppgave er nå å gjøre eleven oppmerksom på dette ved å "åpne" opp klangen. Bobby demonstrerte, og kalte den trange tone for en "NEI tone" og den åpne en "JA tone".

Han spilte så sakte: "JA NEI JA NEI "

Det neste han ber en elev gjøre, er å spille en enkel skala. Selv om de første tonene kan være åpne ble ofte klangen mer og mer trang og klemt etter hvert som tonene ble høyere.

Mange kan treffe en høy tone men de kniper. Bobby demonstrerte en dobbel høy C med knip og deretter en åpen.


Gode øvelsesvaner:
Bobby fikk ikke tid til gå inn på dette tema i noen særlig grad, men han påpekte ting som er viktig å huske, for eksempel:

15 minutter 4 ganger daglig er mye bedre enn  1 times øving.

Hvorfor?

Fordi etter 15 minutter føler du deg fortsatt god og kroppen husker denne "gode følelsen" (peek feeling)

Forsøk dette i noen uker og finn ut selv hvordan det virker!



O.J. 1999