Konserter for klaffetrompet


I siste halvdel av det 18’de århundre var naturtrompetens era over. Ved oppfinnelsen av klaffetrompeten var det mulig å spille en riktig kromatisk skala.

Det var hofftrompeteren Anton Weidinger som utviklet klaffetrompeten. Han var født i Wien 9 juni 1767. Fra 1799 var han medlem av Imperiet og det Kongelige hoffs  trompetkorps.

J. Haydns trompetkonsert
Den 28 mars 1800 ble en trompetkonsert av Joseph Haydn for første gang fremført ved Imperiet og det Kongelige hoff”s teater. Haydn skrev konserten for Weidinger i 1796. Inntil da hadde Haydns bruk av trompeten stort sett vært begrenset til harmonisk støtte og for spesielle effekter. Han ble opptatt av mulighetene til Weidingers organisierte Trompete. I konserten erstatter kromatikk og diatoniske melodier de vanlige treklanger og fanfaremotiver.

J. N. Hummels trompetkonsert
Rundt 1803 lykkes Weidinger også å gjøre Johann Nepomuk Hummel interessert i instrumentet. Han fremførte det resulterende musikkstykke med stor suksess på en av sine turneer,  med det resultat at Hummel skrev nok et stykke, Concerto a tromba principale, som ble urfremført ved Esterhazyhoffet 1 januar 1804. Man tror at Weidinger selv delvis omarbeidet stykket for å tilpasse det til det som var teknisk mulig.

Klaffetrompetens sorti
Klaffetrompeten forsvant rundt 1840, erstattet med ventiltrompeten, som dukket opp i 20-årene. Bare i Italia fant klaffetrompeten en midlertidig anvendelse i Rossinis og Meyerbeers operaer, foretrukket fremfor den teknisk mer fullkomne ventiltrompeten for spesielle klang. Et annet eksempel er Michele Puccinis Concertone for fløyte, klarinet, klaffetrompet, horn og orkester fra 1838.

Friedemann Immer
- er en mester på så vel klaffe- som barokktrompet. Han er antakelig den som flest ganger har fremført Bachs Brandenburgerkonsert nr. 2 på barokktrompet, et stykke som betraktes som vanskelig selv på et moderne instrument. Det er ikke overraskende at Immer også gjorde den første innspilling med klaffetrompet i 1987. Instrumentet var laget av Rudolf Tutz i Innsbruck i 1984. Inspillingen er utelukkende av Haydns musikk og inkluderer hornkonserten, spilt av Timothy Brown på et 1830 (ca.) horn.

Under ledelse av Christopher Hogwood har ”All period instruments orchestra”, med bl.a. Steven Keavy, David Staff og Chrispian Steele-Perkins på ”period” trompeter deltatt i innspillingen L’OISEAU-LYRE 417 610-2 OH(DECCA), 1987.

Reinhold Friedrich
- var så langt vi vet den andre som gjorde opptak med en kopi av Weidingers 1800 – trompet. Han akkompagneres av Wiener Akademie under Martin Haselböcks ledelse. Alle instrumenter i orkesteret er tidsriktige.

Friedrich ga den første konserten på instrumentet i 1993, der han spilte Haydns konsert på samme sted som Weidingers urfremførelse 200 år tidligere.

I 1995 spilte han Haydn-, Hummel- og M. Pucchini- konsertene på selskapet Cappricio. Denne innspillingen er imponerende, han må ha arbeidet hardt for å mestre instrumentet. Det kan høres at det er problemer med svake toner og noe intonasjon. Sammenlignet med innspillinger på moderne instrument kan det høres ut som om utøveren ikke helt ”har dagen”. Dette forklarer da også hvorfor instrumentet forsvant da ventilinstrumentene kom.

Det er en morsom historie fra anmeldelsene av denne CD’en. En ledende klassisk ekspert trodde Friedrich var en stor utøver, spesielt etter å ha hørt ham i Brandenburger 2 på barokktrompet. Han hadde så hørt Friedrichs klaffetrompetinnspilling, og  ”det var ikke særlig imponerende”.

Disse innspillingen er imidlertid viktige for utøvere som vil fremføre Haydn og Hummel. Her kan en høre hvordan konsertene opprinnelig klang. En kan også forstå mer av spesielle detaljer, for eksempel trillene i Hummels andre sats.

Oversatt fra OJs hjemmeside av FI